Historie fra ungdomskolen // urettferdig behandlet: Del 2

Jeg var ikke noe skolelys på ungdomskolen nei, jeg var rett og slett ikke i stand til å gjøre det bra og en "stemme" inni hodet mitt fortalte at jeg skulle gi opp all håp. Jeg kviet meg for timene med den grufulle dama som jeg måtte se tryne på vær eneste dag.
Jeg hadde bare 2'ere i karakter i hennes fag, men 3 og 4 i andre fag.



Det skal ikke være slik at man skal grue seg til å dra på skolen, man skal glede seg
Det skal ikke være slik at en lærer favorisere elevene sine, de skal være nøytrale
Det skal ikke være slik at de sårer elever, de skal faktis muntre de opp
Det skal ikke være slik at de forteller deg hvordan en oppdragelse skal være, dette er noe man har privat

Når tiende klasse kom og vi skulle dra på klassetur med de hvite busser så gledet denne læreren seg sykt mye, fordi at det skulle være to lærere og to/tre foreldre. Her ble det visst nok en omvei for henne, for min far skulle nemlig være med; noe som visste seg at hun ikke ville like og kom derfor med en unnskyldning med at hun hadde en sår fot som gjorde at hun ikke kunne være med. Ha ha ha! 

Etter denne turen fikk alle elevene i klassen et kjempe godt forhold, vi lærte hverandre å kjenne og vi kunne gå til en annens skulder for å gråte. 
Men slik endte det til slutt ikke for meg, det var februar og fem måneder igjen på ungdomskolen; en dag jeg aldri hadde hatt i min villeste fantasi, en dag som ville endre meg for resten av livet. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits